Login Missa inte höstens inspirationskvällar

Elins reise til Sri Lanka, 2012

I november, 2012 reiste jeg til Sri Lanka for å besøke GoXplores partnere, og turen var en del av en utrolig reise gjennom Nepal, India og Sri Lanka.

Vi ankom flyplassen mellom Colombo og Negombo som ligger på vestkysten av Sri Lanka, tidlig om morgenen. Der ble vi møtt av Dhammike, mannen som er ansvarlig for programmet og de frivillige på Sri Lanka. Min kollega Jeanette og jeg hadde bare to dager på Sri Lanka, og dagene var derfor fullbooket med prosjekter å besøke og opplevelser. Dhammike tok oss med til en minibuss, og forklarte at vi først skulle besøke elefantprosjektet deres nord vest for byen Kegalla. Etter kun å ha sovet et par timer på flyet var det nesten godt å høre at det var ca. tre timer å kjøre til dette prosjektet, og Jeanette og jeg benyttet muligheten til å ta en lur i baksetet.

Da vi våknet tre timer senere stod vi parkert utenfor et hus og en liten butikk. Jeg kunne ikke se noen elefanter noe sted, og klarte ikke helt å skjønne at vi var fremme. Dhammike tok oss med gjennom oppkjørselen og et lite uthus, og i en skråning langs en utrolig fin elv som heter Maha Oya stod det to store elefanter og sløvet i skyggen av et palmetre. Det var litt av et syn, og jeg våknet med en gang litt mer.

Jeanette og jeg satt der en liten stund, og beundret de flotte dyrene og omgivelsene rundt oss. De hadde ikke så stor plass å boltre seg på, men elven bak dem og naturen rundt var virkelig vakker. Etter en liten stund kom det to jenter bort til oss og introduserte seg. De hadde jobbet på prosjektet en uke begge to, og hadde sine siste dager her før de skulle videre og være med på andre prosjekter. I Sri Lanka har de en god blanding av adventure prosjekter og frivillighetsarbeid, og den ene jenta hadde vært med på alt partneren vår har å tilby av adventure prosjekter. Etter å ha introdusert seg, satte jentene i gang med de daglige arbeidsoppgavene, måke møkk, flytte blader og vaske elefantene.

Etter å ha spadd møkk og ”rengjort” området til elefantene gikk vi til huset der frivillige som jobber på elefantprosjektet bor. Det var en liten gå tur unna elefantene. Dhammike fortalte at det er et “barnehjem” for elefanter i området, kalt Kegalla, og at der derfor er mange flere elefanter i området. Minst en gang om dagen kommer disse elefantene marsjerende gjennom landsbyen for å bade i elven vi akkurat hadde sittet ved. Dette måtte vi bare se med egne øyne, og spurte om de kunne ta oss med dit. Vi kastet i oss brødskivene med egg, drakk opp teen vår og gikk tilbake til hovedveien ovenfor elven. Der satt vi en liten stund før det plutselig dukket opp noen menn i uniform som åpnet en port. Det skjedde ikke noe på en god stund, men plutselig kunne vi se en, to, tre, fire, fem elefanter som kom gående mot oss. De var tydeligvis klare for et bad, for det var høyt tempo på dem. De hadde med seg to ”elefantpassere” som fulgte dem gjennom landsbyen. Elefantpasserne, fullvoksne elefanter og baby elefanter stormet forbi oss og videre mot elven, og vi skyndet oss tilbake til stedet der elefantprosjektet var for å se de bade i elven.

Etter noen timer med elefantene skulle vi videre for å besøke noen av de sosiale prosjektene partneren vår samarbeider med på Sri Lanka. Prosjektene vi besøkte lå i og rundt Kandy som er den nest største byen på Sri Lanka, etter Colombo. Vi fikk sett mer på denne kjøreturen enn kjøreturen vi hadde hatt fra flyplassen til elefantprosjektet, etter som vi hadde våknet til, og det ble tydelig for oss at Sri Lanka er et utrolig grønt land! Sri Lanka er et av de 25 stedene i verden med høyest grad av variasjon av livsformer og det er hele 24 villdyrs reservater i landet, der man kan finne alt fra elefanter til leoparder og bjørner. Vi fikk selvfølgelig ikke sett noen av disse på turen vår til Kandy, men reiser man på Sri Lanka finnes det mange muligheter for å oppleve et fantastisk dyreliv.

Vel fremme i Kandy var første stopp et barnehjem som lå litt oppe i høyden. Det første som møter oss er en stor kar med tatoveringer som sitter på trappen utenfor barnehjemmet med to små jenter på armen. Han er fra Tyskland, og har jobbet på barnehjemmet i nesten fire uker. Jentene smiler og ler og liker tydelig oppmerksomheten de får. Det tok ikke lang tid før et par jenter hadde funnet veien til Jeanette og meg også, og plutselig hadde vi hver vår jente på armen som vi bar med oss mens vi fikk en omvisning på barnehjemmet. Vi møtte et par jenter som hadde jobbet der i ganske lang tid. Den ene jenta hadde vært der i hele fire måneder og elsket jobben. Her bodde det barn helt ned til spedbarnsalderen og det var tydelig at de trengte hjelp utenifra. De var fem fast ansatte, men det var langt ifra nok for å kunne drive hjemmet så det var ingen tvil om at de frivillige gjorde god nytte for seg.

Det var ikke lett å reise videre for barna holdt omtrent fast i oss da vi skulle gå tilbake til bilen for å kjøre til neste prosjekt. Dhammike fortalte at barna naturlig nok blir utrolig knyttet til de frivillige, og at det er en av de tingene som er utfordrende med frivillighetsarbeid, det at det kommer og går nye frivillige hele tiden. Det er derfor bra for barna og prosjektet at noen velger å jobbe der over så lang tid som jenta som hadde jobber der i fire måneder.

Neste stopp var et eldrehjem. Her ble vi tatt i mot av en av pleierne som viste oss rundt. Hjemmet var ganske likt som et eldrehjem her i Norge, bortsett fra at det var delt inn i en avdeling for menn og en for kvinner. De eldre hadde heller ikke egne rom, men sov i sovesaler. I den ene sovesalen lå det en kvinne sammenkrøpet på sengen sin og det var tydelig at hun hadde levd et langt liv. Pleieren sa at de akkurat hadde mistet en kvinne, og at kvinnen som lå foran oss heller ikke hadde lenge igjen.  Selv om det var enklere forhold i dette hjemmet enn det er i norske eldrehjem, som for så vidt er ganske enkle de og, var det fint der og de eldre hadde alt de trengte, utenom flere ansatte som kunne vie dem oppmerksomhet og hjelpe til der det trengs. Inne i kvinnefløyen hilste alle på oss når vi gikk forbi med et ”hello” og et smil og en av damene fulgte etter oss og var veldig opptatt at å håndhilse. Pleieren sa at det var viktig for henne å ta på alle hun møtte.

Vårt neste besøk gikk til et tempel der det bodde noen få munker. Bygget lignet ikke på det en kanskje ser for seg når man tenker på et tempel, og så mer ut som et vanlig hus. Her er arbeidsoppgavene til de frivillige å rengjøre, rydde, pusse opp og renovere tempelet. Vi ble vist opp i andre etasje, der Dhammike slo an en prat med den eldste munken. De skulle feire Diwali, som opprinnelig er en hinduistisk festival og høytid som feires flere steder i Asia mellom oktober og november. Men nå hadde de et problem, fordi de frivillige som hadde jobbet der hadde reist hjem før de hadde blitt ferdige med å male terrassen og det så derfor ganske halvferdig ut der og ikke verdig en feiring. Dhammike måtte derfor få noen andre frivillige til å komme og hjelpe dem så de kunne få tempelet til å se bra ut til feiringen.

Etter noen telefoner for å få noen på plass til å hjelpe munkene, var det på tide for Jeanette og meg å komme oss i seng. Det ble en lang dag og dagen etter skulle vi få være med på deler av det frivillige får være med på i introduksjonsuken før man starter å jobbe som frivillig, så det kjentes bra å få seg lit søvn.

Vi våknet dagen etter, spiste en god frokost og dro avgårde til et senter der de drev med tre utskjæring og produksjon av duker. Seks menn satt ved hver sin arbeidsplass og skar ut alt fra elefantbord til gudebilder fra tømmerstokker, og det var ganske utrolig å se hva de kunne få ut av en helt enkel tømmerstokk. En av mennene hadde holdt på med et bilde i snart tre måneder. I under etasjen satt det fire kvinner og lagde duker ved hjelp av voks. De brukte forskjellige farger for å lage et mønster, og for hver farge de ville beholde penslet de voks over.

Etter å ha sett på litt av denne lokale produksjonen kjørte vi videre til et senter der de lagde sarier. Både Jeanette og jeg fikk prøve silkesarier og fikk demonstrert alle forskjellige måter man kunne ha de på seg. Etter å ha reist i Nepal, India og Sri Lanka i nesten to og en halv uke og sett utallige vakre sarier var vi ikke langt unna å kjøpe en hver, og hadde det ikke vært for ganske stive priser hadde vi nok endt opp med et par i kofferten.

Vårt siste stopp for dagen var Kandy sentrum. Her gikk vi innom en kafe som kun selger produkter laget av soya. De hadde alt fra sjokolademelk til is og kaker. Jeanette og jeg smakte på isen og sjokolademelken, og selv om det var en litt annen smak enn vanlig is og sjokolademelk, var det veldig godt. Ved siden av denne kafeen, lå det et lite marked som solgte klær, smykker, kryddere og leker. Jeanette og jeg gikk rett bort til krydder boden og ble stående der en god stund og lukte på de ulike krydderne før vi begge endte opp med en liten pose hver fylt med forskjellige typer.

Dagen hadde gått utrolig fort, og det var på tide å komme seg tilbake til hotellet og pakke ryggsekken. Jeanette skulle reise tilbake til Sverige, mens jeg hadde noen dager igjen på Sri Lanka til å reise litt alene.

Vi kjørte Jeanette til flyplassen og sa hade, mens jeg så ble kjørt til hotellet jeg hadde booket meg inn på. Etter over to uker på farta, valgte jeg å unne meg selv noen dager på et fint hotell og da jeg kom til hotellet oppdager jeg til min glede at jeg hadde min helt egne bungalow! Det første jeg gjorde var å slenge meg ned på den gigantiske sengen jeg hadde for meg selv. Der lå jeg og begynte å tenke på den fantastiske reisen jeg har vært så heldig å få være med på. Jeg tenkte tilbake på alle menneskene jeg hadde møtt på turen. Barn som har blitt forlatt eller mistet foreldrene sine og som ikke har noe sted å bo og eldre mennesker som ikke får den oppmerksomheten og pleien de fortjener på grunn av mangel på pleiere, og det gav meg en litt ubehagelig følelse og tenkte på dette der jeg lå i min egen bungalow på et flott hotell. Allikevel innser jeg der jeg ligger at vi kommer fra helt forskjellige verdener, og jeg blir stolt over alle som velger å reise fra alt det vi har her i Norge og jobbe for å bo i et fremmed land og i enkle kår for å hjelpe mennesker som har behov for det!

GoXplore vil introdusere SriLanka som en av våre nyeste destinasjoner på nyåret og mer informasjon vil komme på hjemmesidene våre. Er du interessert i å reise til Sri Lanka og jobbe som frivillig, kan du sende en mail til elin@goxplore.no.

Detta är en reseberättelse från en av våra deltagare på vårt Volontär Sri Lanka program i 2013.

Hem » Reseberättelse » Elins reise til Sri Lanka » 2012

Emilia M beställde vårt Farm & Travel Australien program för 25h sedan. Är det något för dig också??!